Home

The-Place-Beyond-The-Pines-02

I westernfilmer eksisterer det alltid et utopisk landskap hvor helten og hans følge kan unnslippe reglene og volden i det som anses som et normalt, amerikansk liv. Et paradis på den andre siden av solnedgangen.

Byen Schenectady i delstaten New York, som på Apache-språket betyr The Place Beyond The Pines, kan på alle måter ha vært et slikt tilfluktsted en gang i tiden. Men Derek Cianfrances seneste film viser at også her har drømmen gått tapt. Dermed må flukten manifestere seg nok en gang gjennom ambisjon, autoritet, eller med et våpen – disse tre kraftfulle, amerikanske symbolene.

The Place Beyond The Pines er en saga som går over tre deler. Vi følger Luke Glanton (Ryan Gosling), en røff stuntbiker som velger å rane banker for å forsørge sin nyfødte sønn. Bradley Cooper spiller politimannen Avery som er ute etter ham. En generasjon senere stifter deres sønner et vennskap i skyggen av deres fedre.

Det som gjør filmen spesiell er dens underliggende følelse og emosjonelle tyngde. Åpningssekvensen setter stemningen for resten av filmen: I en takning som går over flere minutter ser vi Luke gå fra sin garderobe i tivoliet hvor han jobber, bort til teltet hvor hans motorsykkel venter. Showtime. Luke kjører inn i et rundt bur av stål med to andre førere og fyker rundt inni den som en flue fanget i et glass. Faren for at de tre førerne skal kollidere er reell. Eksistensialisme i et nøtteskall: liv og død i en reise som ikke går noen steder.

***

Som mennesker kommer vi alltid til å leve i en verden bestående av ulike folkestammer som kolliderer med hverandre. På en eller annen måte, en eller annen gang. The Place Beyond The Pines setter dette litt på spissen, og spør: Etter at kollisjonen mellom Luke og Avery er et faktum – hvordan vil slagkraften påvirke arven som begge gir fra seg? Svaret ligger i arven som både Luke og Avery på sin side har tatt med seg i sine liv.

Luke vokste opp uten en far, så når han finner ut at han har fått en sønn, så vil han gjøre det som trengs for å være tilstede. Men han har ikke verktøyene til å få det til, og han begår så mange feil at han til slutt blir revet vekk fra sin sønn.

Det forventes mye av Avery. Han skal inntre en slags kongelig posisjon i hjembyen, en posisjon som hans far har ordnet for ham. Men han vil være uavhengig. I forsøket på å definere seg selv blir han politi, men han opptrer med for mye ambisjon og ivrighet. I likhet med Luke mangler han også verktøyene som skal til.

Men i stedet for at Luke og Avery bare utspiller sin rolle i nok en kosmisk tragedie, så er det de små handlingene som er med på å menneskeliggjøre dem. Luke sin reaksjon etter å ha sett sin nylig fødte sønn, eller Avery sine forsøk på å bonde med sin tenåringssønn er både en demonstrasjon av filmens varme og talentet som begge skuespillerne innehar.

Cianfrance har skapt et følelsesladet portrett av arbeiderklassen, mer enn han gjorde i Blue Valentine. Vi ser mennesker som forsøker. Gosling gir sin karakter en nervøsitet og en genuin frykt som jeg tror på, og scenene mellom han og Eva Mendes faller fra hverandre på en poetisk måte, i lys av det romantiske forholdet som kunne ha eksistert mellom dem.

The Place Beyond The Pines er en enormt tilfredsstillende film. Den føles som en amerikansk klassiker. Dog kan filmens konklusjoner tatt i betraktning – at politiet kan være skurker, foreldre kan fucke deg opp, crime don’t pay –sees på som opplagte. Men det er ingenting galt med en gammel sang, så lenge den er vakker.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s