Home

rumble fish

Avisen jeg pleier å kjøpe når jeg er i Barcelona, El País, hadde en serie med filmer fra en rekke regissører som bilag i en måned. Heldigvis hadde de Rumble Fish den uken jeg var i Catalunya. Jeg har vært småbitter på en kompis som har hatt denne filmen og aldri har levert den tilbake, men jeg har aldri sagt noe fordi jeg har masse greier fra han som jeg må avse hvis jeg spør om mitt tilbake. Så jeg betalte noen euro ekstra og tok med meg denne juvelen av en film hjem, og sjekket den ut for første gang på lenge. Nå kan min venn glemme å få skivene sine tilbake.

Rumble Fish er en løs adaptasjon av Susan E. Hintons roman, og ble lansert i 1983, samme år som The Outsiders (nok en adaptasjon fra samme forfatter). Den ble presentert for første gang i filmfestivalen i San Sebastián, hvor den vant prisen for beste film. Handlingen er satt i en arbeiderklasseby i Tulsa, Oklahoma på 50-tallet, og baserer seg på forfatterens erfaringer fra samme sted. Tøff jente.

California is like a beautiful chick on heroin. High as a kite, thinkin´ she´s on top of the world, not knowing she´s dying even if you show her the marks.

Dialogen i denne filmen er tøff. Francis Ford Coppola skildrer en katatonisk virkelighet i svarthvitt, og gir oss et lyrisk blikk på en misforstått og misbrukt ungdomstid.

Rusty James (Matt Dillon) er en tenåring hvis gateprestisje  har vokst i skyggen av det rebellske ryktet til den karismatiske storebroren The Motorcycle Boy (Mickey Rourke). Her har Coppola skapt en ikonisk karakter, og det er ikke rart at Rusty drømmer om å bli som ham.

Rusty lengter tilbake til tiden da gjengene betydde noe og broren eide gatene. Etter to måneders fravær vender storebroren omsider tilbake, forandret. Han kommer tilbake med noen avsløringer om moren dems, og sammen prøver brødrene å forandre livene sine.

Når denne filmen kom ut, ble den nesten korsfestet av amerikanske anmeldere, og buet av publikum under filmfestivalen i New York. Rumble Fish er, som sitt rykte, en langsom film. Men med en stødig stil i fotografien, og en cast med Chris Penn, Nicolas Cage og Laurence Fishburne – for å ikke nevne Dennis Hopper som Rustys alkoholiserte pappa, så er det mye å elske her. Du kjenner at verden raser forbi denne gjengen mens de nonchalante holdningene dems til livet holder dem tragisk og hjelpesløst igjen.

Den favoriserer gjerne stil over substans, og grenser til det pretensiøse, men det er en uanstrengt mellomstasjon i Coppolas kanon. Har du ikke sett denne lille perlen, så gjør det. Men ikke spør meg om å få låne DVD’en.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s